- Jeg tror folkehøgskolen snart blir nedrent av elever

– PISA har stresset skolenorge, og vi ser en annen type student i dag enn bare for noen få år siden. De har eksamensfokus fra dag én. Folkehøgskolene står igjen som omtrent eneste motvekt, sier professor Marit Haldar ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

- Studentene nå er annerledes enn før, formet av en annen skole, sier Marit Haldar, professor i sosiologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

- De er målrettet fra første stund, og spør meg tidlig i semesteret «er dette relevant for eksamen?». Det er akkurat som om de er mer opptatt av eksamen enn de er faglig interessert, sier hun.

Haldar understreker at dette ikke er noe hun har forsket på, men at hun snakker utfra et generelt inntrykk.

- Dette er ikke noen kritikk av ungdommen, men heller av skolen som har formet dem. Det er en trend i tiden å være målbevisst, og samfunnet etterspør det som kvalitet. Ikke rart det også preger studentene, sier Haldar.

- Studentene nå er annerledes enn før, formet av en annen skole, sier Marit Haldar, professor i sosiologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus. FOTO: Benjamin A. Ward / HiOA

Forskning.no: Blir generasjon prestasjon syke av skolens krav?

PISA-sjokk og press

Haldar mener innføringen av Nasjonale prøver og PISA-undersøkelsen har hatt flere negative konsekvenser.

- Det å skulle måles og vurderes i det meste er en trend som har beveget seg lenger og lenger nedover i skolesystemet, til stadig yngre barn. Noen opplever å ha prøver nesten hver dag, og på barneskolen ser man unger som ønsker seg karakterer. De har fått med seg hva som etterspørres senere, sier hun.

- Det er klart at slikt fokus skaper mye stress. PISA-sjokket rammer ikke bare de svakeste. De flinkeste elevene får flinkhetssykdommer, sier Haldar.

HiOA

- PISA-sjokket rammer ikke bare de svakeste. De flinkeste elevene får flinkhetssykdommer, sier Haldar. FOTO: John Anthony Hughes/HiOA

Hun er bekymret for at ungdommen mister tid til å finne ut hva de egentlig vil.

- Vi begynner å se en mangel på kunnskapstørste studenter. De er veldig strategiske, og har fokus på målet mer enn veien dit, sier hun.

- Muligheten for tenkning og refleksjon skrumper inn. Man kan ikke stresse kunnskap!

Også høgskoler og universitet har endret sine studieløp de senere årene.

- Tidligere var det lengre emner med en avsluttende eksamen på slutten av et år. Det ga mer rom for tenkning - og ikke minst tid til å være student! Nå har vi tydeligere studieløp, kortere emner og eksamen i alle fag. Alt har blitt mer strømlinjeformet, sier Haldar.

- Jeg er bekymret på vegne av den oppvoksende generasjonen. Hvor skal de gjøre av seg? Det finnes nesten ingen åpne studier lenger. Karaktersnittet er høyt for de fleste studieretninger. I tillegg blir det vanskeligere og vanskeligere å få seg jobb uten minst en bachelorgrad. Søker du på en kassajobb i en butikk er det fort i konkurranse med 200 andre søkere, sier hun.

 

Les også:   - Folkehøgskolen er et viktig pusterom

Folkehøgskole som motvekt

- De fleste ungdommer har godt av et pusteår etter videregående. Mange sliter med å finne ut hva de vil, og jeg tror ikke man klarer det ordentlig uten å ta en timeout først, sier Haldar.

Selv valgte hun å jobbe og reise året etter videregående, noe som fortsatt er en populær trend. Likevel har hun mer tro på folkehøgskolen.

- Folkehøgskole er verken et hvileår eller pauseår, men et utviklingsår uten karakterer. Her får man muligheten til å fordype seg faglig i noe man er interessert i. For mange tror jeg det betyr å få tilbake lysten på å lære mer, sier Haldar.

- Mange snakker om et løp der man skal skynde seg gjennom studier fortest mulig. Hvorfor har det blitt sånn? Her tror jeg folkehøgskolen har et viktig samfunnsoppdrag, kanskje enda tydeligere enn noen gang, sier hun.

Les også:  - De aller fleste har godt av et folkehøgskoleår

Lærer og smilende elever rundt et bord

- Folkehøgskolene er med på å forme og gi nye holdninger til sine elever. Det er mulig å se forskjell på studenter hos oss som har gått på folkehøgskole og de som ikke har det, sier Marit Haldar, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

- Det handler ikke om å slappe av et år, snarere tvert imot. Folkehøgskolene har tatt over noe av det universitetene hadde tidligere med tanke på danning. Først og fremst er det et dannelsesår, fortsetter Haldar.

- Folkehøgskolene er med på å forme og gi nye holdninger til sine elever.  Det er mulig å se forskjell på studenter hos oss som har gått på folkehøgskole og de som ikke har det, sier hun.

Professoren er ikke i tvil om at populariteten til folkehøgskolen bare vil fortsette å vokse fremover, slik dagens skolenorge ser ut. Å snu målehysteriet vil ta tid.

- Norge har blitt helt opphengt i testing. Stadig flere unge sliter med følger av stress. Vi må gå til kilden og finne ut hva som stresser elevene, og ikke bare henvise til psykolog, sier hun, og peker på at folkehøgskolen kan spille en viktig rolle.

- Det viktigste for folkehøgskolen fremover er å fortsette å være et tilbud for alle. De må sørge for å ikke bli for dyre, slik at alle har råd til å velge et slikt år. Når karaktersnittet øker alle andre steder, er det viktig med en motvekt der det er rom også for dem som faller utenfor, sier Haldar.

- Jeg har tro på folkehøgskolen! Lærere kan bety en forskjell for elevene et slikt år, og hjelpe dem til å finne igjen egen kunnskapslyst, avslutter hun.

Les mer om folkehøgskole
2363

Kommentarer